{"id":3711,"date":"2025-06-12T14:22:21","date_gmt":"2025-06-12T14:22:21","guid":{"rendered":"https:\/\/www.careium.com\/no\/?post_type=white-paper&p=3711"},"modified":"2026-03-31T12:01:53","modified_gmt":"2026-03-31T10:01:53","slug":"mobilalarm-gir-frihet-for-eldre-mennesker","status":"publish","type":"white-paper","link":"https:\/\/www.careium.com\/no\/om-oss\/hvitbok\/mobilalarm-gir-frihet-for-eldre-mennesker\/","title":{"rendered":"Frihet og sikkerhet med mobile trygghetsalarmer"},"content":{"rendered":"\n

Frihet og sikkerhet med mobile trygghetsalarmer<\/h1>\n\n\n\n

I Sverige lever i dag rundt 150 000 mennesker med demens. Demenssykdommen p\u00e5virker ikke bare hukommelse og d\u00f8mmekraft, men er ogs\u00e5 en f\u00f8lelsesmessig og praktisk belastning for de n\u00e6rmeste. For personer i de senere stadiene av demenssykdommen kan desorientering f\u00f8re til alvorlige situasjoner, som \u00e5 vandre hjemmefra eller g\u00e5 seg vill.<\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Konsekvensene kan v\u00e6re alvorlige. Bare i 2020 meldte svensk politi 25 686 personer savnet, og nesten \u00e9n av fire av disse var en person med demens. Minst 300 av disse hendelsene krevde fullskala redningsaksjoner. Hver eneste forsvinning representerer b\u00e5de en potensiell livsfare og et \u00f8yeblikk av dyp usikkerhet for de p\u00e5r\u00f8rende.<\/p>\n\n\n\n

Teknologi som skaper tillit<\/h2>\n\n\n\n

Til tross for disse utfordringene bidrar mobile trygghetsalarmer til \u00f8kt trygghet og livskvalitet. Enheter som v\u00e5r mobile trygghetsalarm Abby<\/a> og GPS-klokken Amy kombinerer teknologi og omsorg for \u00e5 st\u00f8tte et selvstendig liv lenger. Abby kan enkelt b\u00e6res rundt halsen eller i lommen, mens Amy er utformet som et armb\u00e5ndsur. Begge har falldeteksjon, geofencing, avansert GPS-sporing, stedsbaserte varsler og toveis talekommunikasjon.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r alarmen aktiveres, enten manuelt eller automatisk, varsler den pleiepersonalet eller et responssenter. Hvis en bruker forlater et forh\u00e5ndsdefinert omr\u00e5de eller opplever et fall, varsler alarmen raskt de som er ansvarlige for pleien, slik at alle kan f\u00f8le seg trygge.<\/p>\n\n\n\n

Reell innvirkning p\u00e5 dagliglivet<\/h2>\n\n\n\n

Arne Andersson, som lever med Alzheimers sykdom, ble en gang desorientert da han var ute i byen og ikke fant veien hjem. Den opplevelsen gjorde at han kviet seg for \u00e5 g\u00e5 ut igjen, men ved hjelp av en GPS-alarm fikk Arne friheten tilbake. Det ble en del av morgenrutinen hans \u00e5 ha p\u00e5 seg enheten, og familien kunne f\u00f8lge med p\u00e5 hvor han beveget seg via en tilkoblet app.<\/p>\n\n\n\n

«Det gir meg en ekstra trygghet», sier Arne. «Takket v\u00e6re denne teknologien kan jeg g\u00e5 ut p\u00e5 egen h\u00e5nd igjen.» Kona og datteren f\u00f8lte seg ogs\u00e5 tryggere. De kunne se hvor han befant seg, snakke med ham ved behov og gripe inn hvis noe virket uvanlig.<\/p>\n\n\n\n

Alarmerende tall og en oppfordring til bevisstgj\u00f8ring<\/h2>\n\n\n\n

Missing People, en ideell svensk organisasjon som hjelper p\u00e5r\u00f8rende og politiet med \u00e5 publisere savnetmeldinger og arrangere leteaksjoner etter savnede personer, har registrert en kraftig \u00f8kning i antall leteaksjoner etter savnede personer. Bare i 2020 ble det gjennomf\u00f8rt 454 leteaksjoner, noe som er en \u00f8kning p\u00e5 58 % sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. Mange av disse sakene gjelder personer med demens.<\/p>\n\n\n\n

Til tross for det \u00f8kende behovet er det ikke mange nok kommuner i Sverige som tilbyr tilgang til mobile trygghetsalarmer. Selv om rundt 60 % av kommunene n\u00e5 inkluderer dem i eldreomsorgen, er bevisstheten blant ansatte og p\u00e5r\u00f8rende fortsatt begrenset. Studier viser at personer med demens, og til og med de som tar seg av dem, ofte ikke blir introdusert for hjelpemidler f\u00f8r i de senere stadiene av sykdommen, n\u00e5r de kanskje ikke lenger er like effektive.<\/p>\n\n\n\n

Gj\u00f8r teknologien mer tilgjengelig<\/h2>\n\n\n\n

Antonios Tsertsidis, forsker ved \u00d6rebro universitet, mener at personer med demens b\u00f8r involveres tidligere i beslutningsprosessen. Han foresl\u00e5r \u00e5 introdusere hjelpemidler som GPS-alarmer ved de f\u00f8rste tegnene p\u00e5 kognitiv endring. Tidlig eksponering \u00f8ker ikke bare sannsynligheten for at de blir tatt i bruk, men sikrer ogs\u00e5 at brukerne f\u00f8ler seg tryggere p\u00e5 \u00e5 bruke teknologien.<\/p>\n\n\n\n

Forskningen hans peker ogs\u00e5 p\u00e5 behovet for bedre oppl\u00e6ring av personalet og tydeligere kommunikasjon om hva disse hjelpemidlene kan tilby. Med tidligere og mer personlig tilpasset st\u00f8tte vil mange flere kunne dra nytte av hjelpemidler som fremmer sikkerhet uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av uavhengigheten.<\/p>\n\n\n\n

Sammen i fremtiden<\/h2>\n\n\n\n

Demens kalles ofte «de p\u00e5r\u00f8rendes sykdom» p\u00e5 grunn av den store f\u00f8lelsesmessige belastningen den p\u00e5f\u00f8rer familien. Mobile trygghetsalarmer kan lette denne byrden. Ved \u00e5 hjelpe folk med \u00e5 holde kontakten, bidrar disse enhetene til en mer verdig og uavhengig aldringsprosess.<\/p>\n\n\n\n

Sammen kan vi bruke teknologi til \u00e5 skape en fremtid der eldre voksne lever tryggere og friere liv, st\u00f8ttet av dem som bryr seg mest.<\/p>\n\n\n\n

Les mer<\/strong><\/p>\n\n\n\n